So here I am once more in the playground of the broken hearts One more experience, one more entry in a diary, self-penned..........As you grow up and leave the playground Where you kissed your prince and found your frog Remember the jester that showed you tears, The script for tears....... There's a point in your life, you got to reach and when you do, you know it, and now I'm here,If I held out my heart and offered my hand would you take it, if I showed you the stars would you follow, let me show you the way to the thirteenth star.

I follow the thirteenth star.






"...there are times when Fish produces moments of such magic that you realize that only a veteran would know how to deliver such a moving experience after all these years." (Britsound)

free counters

Sidevisninger siste måned

The Story So Far :


søndag 14. mars 2010

Cliche

Lagt inn av The Story So Far kl. 00:05

2 kommentarer:

  1. Iselin14. mars 2010 kl. 01:35

    Den var roligere ja:) Litt langdryg men fin.
    Legge du kun ut sanga,ingenting om livet ditt ellers?
    Humla altså, tanta til pappa budde der i mange år så va der en del som barn. Mamma kjem fra ålesund, men vi helde til i Volda. Eller ej bur i Trondheim da, men heime i ferier.Hehe

    SvarSlett
  2. Iselin14. mars 2010 kl. 15:43

    Altså den var fin å høre på:)
    Men sann generelt så er eg ikkje så glad i heavy metal musikk da,kan blir for mykje til tider.
    Lika endel sanga med Iron Maiden da.

    Grunnen til at noken av sydenbilda blei oppned var pga eg lasta opp fleire samtidig tru eg istadenfor kun ett og ett. Gidd ikkje å laste dei opp på nytt da det tek så lang tid.

    Så du studera på HIST nettbasert da eller?Ka du går der da?
    Eg er utdanna førskulelærar, men likar ikkje yrket.Fant egentlig ut det etter første året, men så bestemte eg meg berre for å fullføre. Men det er ikkje min ting. Så blir meir skule og ei anna retning og muligens i en anna by fra kommende haust.:)

    Apropo blogg- lika å skrive om mitt eget liv eg, kvardagen og det som interesserar meg. Ellers hadde det ikkje blitt min blogg, føler eg.

    Har du mange barn da?

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)